Søndagstur med suksess

Min kones lykke i sommersolen er en båttur på fjorden, min er en dag i skogen. Da gjør man komprimisser, og etter en hyggelig lørdag på vannet bevilget jeg meg en hyggelig søndag i marka. Det lå an til å bli den siste godværsdagen på lenge, og jeg håpet de første klekkingene ikke var helt over og at ørreten fremdeles var klar for litt moro.

Etter en times trasking i varm sommerskog kom jeg fram til hyggelig Ytre Langevann. 4 karer hadde tilbrakt lørdagsnatta der og tok livet med ro, med en pen 250 grammers hengende i en kvist som bevis på sine bragder. I løpet av sesongen hittil har jeg snakket med flere fiskere enn i hele fjor. Om det er fordi det er flere fiskere, eller fordi jeg er blitt mer sosial av meg, vet jeg ikke, men hyggelig er det å slå av en prat på tur.

Det var veldig stille på vannet, og jeg ruslet etterhvert opp på Goliaten. Det hadde begynt å blåse, og det var umulig å se vak. På Tverråsvannet var det litt le, men ingen aktivitet. Jeg vurderte å gå nedenom Marivannet, men timene gikk, og jeg bestemte meg for å prøve lykken i det første vannet.

Vinden tiltok i styrke, og resultatet ble banning og fortvilelse. Men jeg ga ikke opp, og fikk en rugg på våtflue, som ble borte i sivet... På andre siden var det litt mer le, og noen få vak. Med en kraftig maur på enden av fortommen foretok jeg et kalkulert og kontrollert kast i stiv kuling. Og den tok resolutt godbiten. En pen ørret på kvartkiloen ble ærbødig avlivet, og jeg følte meg med ett mye bedre.

Det led mot avtalt hjemreise, og jeg ruslet glad mot Landfalltjern. Et par kast i Myrdammen burde jeg vle rekke? Men den nevnte vinden hadde nådd nye høyder, og vannet pisket om støvlene, snøret virvelt inn i buskene og tørrflue var en selvmotsigelse. I desperasjon over at dagen snart var over satte jeg på en stor Montana og kastet der jeg visste det pleide å gå fisk. Etter tre resultatløse napp satt dagens andre på 250 g. Det ble ørret til middag!

Trøstefisk og maurklekking

Jeg er blitt latere og latere når det gjelder kveldsturene mine, og Damvannet ved garsjø, rett ved veien er blitt favoritt. I tillegg til å ligge ved veien har det fabelaktige områder med myr rundt, som gjør kastinga til en lek.

Denne kvelden startet veldig bra, med en fin 200 grams ørret, tatt på en døgnflue. Etter det var det stille en stund før det plutselig eksploderte i vika! Det hoppet og sprelte og kokte på overflaten! Aner ikke hva det var, men antageligvis maurklekking. Jeg dro inn abbor etter abbor, bitte små, alle som en sluppet uti igjen. Ørreten tok ikke i det hele tatt. Veldig moro, men litt frustrerende, sidne jeg ikke forsto hva som ble tatt...

Myrdammens første i år

Arne tok turen fra hovedstaden i kveld, og vi ruslet opp til Myrdammen. Passelig med vak, akkurat nok til at vi holdt motivasjonen oppe. Merkelig å se hvordan fisken beveger seg rundt i vannet, nesten som en flokk på vandring. I perioder vaket det nesten bare i enden, mens utover kvelden forflyttet vakinga seg.

Arne sliter litt med den stive stanga si, og fikk ikke føling med fisk. Men det gjorde jeg! Det vaker til tider kraftig på et sted uten plass til baksleng, men hvis du snur deg og sikter innover mellom trærne, kan du få ut nok snøre til et fint bakkast. Og caddisen min ble grådig mottatt umiddelbart. Vekat stoppet på 270 gram, men stakkaren fikk beholde livet. Imorgen er det fredag, og pizzakveld.

Og det er ikke bare fisk vi ser når vi er på tur, en vakker, gyllen rev hilste nysgjerrig på oss, før han tuslet innover skogen.

Haglefiske

Neida, jeg har ikke gått er til tunge skytevåpen for fisking, det er værfenomenet det refereres til. Optimist som alltid tok jeg turen opp til Damvannet ved Garsjø en sen søndagskveld. På veien opp så jeg snø mellom trærne og fikk en kald frysning nedover ryggen. Det fikk jeg også da jeg satte opp stanga og de første kulene med hagl begynte å falle...



Innen jeg var klar på myra, slo det ned som et kuleregn, og iløpet av få minutter vasset jeg i hagl, myra var hvit! Dette kan det da aldri bli fisk av, tenkte jeg, men snart sto vakene mellom haglene! En fin ørret på rundt 200 gram lot seg lure, og det gamle ordtaket "Uvær er fiskevær" ble bekreftet.

Etter haglet la seg hadde jeg et par små napp, men ingenting satt. Igjen beviste jeg min utholdenhet, og det var ikke før jeg la merke til is i stangringene at jeg pakket sammen. Våren kommer seint i Finnemarka!

Årets første, 2008!

Endelig, etter en ulidelig lang vinter er jeg i gang igjen, min andre sesong som fluefisker. Ingenting tyder på at tilstanden har forbedret seg siden i fjor.

Etter et par dødfødte forsøk i Østmarka og på Landfalltjern mente jeg at nå måtte da ørreten være klar for litt smågodt. Men siden isen er i ferd med å gå i Finnemarka, og det nok er noen dager til det er optimalt der, måtte jeg ty til Blektjern, rett ovenfor der jeg bor. Fikk også fjorårets første ørret der, riktig nok på sluk.

Det blåste tildels kraftig på vannet, og det ble kreativ kasting i alle retninger for å overvinne vinden. I tillegg til at jeg ikke hadde store håpet om noe særlig fisk i vannet (bortsett fra stimer av småabbor) gjorde vinden at jeg var på vei til å gi meg.

Men etter en hyggelig prat med et lokalkjent fluehue (takk til Lars Lenth, den benevnelsen vil bli brukt titt og ofte) ble det observert et par pene vak i bølgene. Og etterhvert som vinden løyet utover kvelden sto det klart for meg at årets første skulle taes!

Og ingenting kan måle seg med følelsen av å få fast fisk etter å ha kastet et langt og perfekt kast etter et vak. Ingenting.

Jag hadde i ikke vekta i vesten, men ca 30 cm og kanskje 200 gram ørret ble lykkelig studert og forsiktig satt ut igjen. Som et offer til ørretguden, for en lang og fiskerik sommer.

Juhuuu!

Bursdagsfiske

På søndag var det bursdagen min, ikke rundt tall og ingen grunn til stor feiring. Den beste gaven jeg fikk var tillatelse fra fruen til å fiske hele dagen. Til tross for en grynde forkjølelse, tykk tåke og regn pakket jeg en liten sekk med havrekjeks og min nye 4'er-stang.

Jeg har hørt at skiheisen opp Aronsløkka går hver helg hele sommeren, og tenkte det var en god ide for å korte transportetappen til marka. 45 kroner lettere satt jeg i styrtregnet på vei opp til det jeg tror er en av årets siste turer i Finnemarka.

På toppen var det to-tre kilometer inn til Ytre Langevann som jeg besøkte for noen uker siden. Rett ovenfor ligger også Goliaten som jeg ennå ikke har sett. Regnet pøste ned, og det bekker og myrer var oversvømt av regnvann. Vel framme var det helt dødt på vannet. Jeg gikk forbi en maurtue og kom på et tips jeg hørte før i sommer: riste en kvist med maur over vannet, for å lokke fisk til stedet. Jeg har ikke prøvd det før, og tenkte at med så lite vak må det juksing til. Og sant nok, etter fem minutter var det ringer i vannet. Jeg sto imidlertid på andre siden av vannet og gikk glipp av muligheten...
Goliaten

Jeg ruslet 100 meter gjennom skogen opp til Goliaten for å ta en titt. Der var det såpass mye krusninger på vannet at det var vanskelig å se om det var noe vak. Vannet ligger utrolig vakkert til rett innunder en massiv klippevegg, og Drammen Sportsfiskere har en hyggelig, liten, rød hytte der. Uten tegn på liv gikk jeg rundt hele vannet (det er overkommelig størrelse, kun (54 dekar), kastet et par kast og returnerte til Ytre Langevann.

Noen minutter etter at jeg fikk ut flua åpnet himmelens sluser seg, og flanellsskjorta ble en kilo tyngre. Da hadde jeg skiftet over til en klassisk våtflue (tror den heter Royal Coachman, skal på fluebindekurs neste uke for å lære meg slikt...), og plutselig slo det til. Jeg hadde på forhånd bestemt meg for å sette ut igjen alt jeg fikk (en dårlig gjennomført ørretmiddag krever at jeg har noen skikkelige oppskrifter neste gang jeg tar med fangst hjem), og vekta lå klar i vestlommen. En pen liten en på 200 gram lå i håven. Nok en gang kom 4'eren til sin rett. Ikke nok med det, på det neste kastet satt fisk nummer to, antageligvis onkelen eller tanta, på 275 gram! Og hele tiden sto vannet i kok av regnet.

Etter skuren var det blikkstille, og jeg kastet et par kast for syns skyld før jeg tok fra hverandre stanga og ruslet hjemover. Heisen sluttet å gå klokka fire, så det var med skjelvende bein jeg satte meg i bilen etter å ha gått ned hele skibakken.

Ny stang!

Denne helga har vært en super fiskehelg. Og jeg vet akkurat når det startet. På fredag slang jeg innom Drammen Sportsfiskere's nettsider for så se om det var noe nytt. Der klikket jeg på en link for salg på vår lokale fluefiskebutikk og så på noen hyggelige priser. Plustselig hadde jeg sjekket kontoen og var på vei til butikken. En snau halvtime senere var jeg den stolte eier av en splitter ny firerstang, med tilhørende snelle og snøre.

Da sier det seg selv at jeg var oppspilt og klar for store opplevelser da jeg hentet Arne på stasjonen for en kveld på Skapertjern. Vi var framme i nordenden av vannet litt før sju. Det blåste ganske mye, og innen mørket kom hadde vi mistet litt av troen. Men den nye stanga - herrejemini - var fantastisk! Så utrolig moro å kaste med, som en pisk! Min trofaste sekser kjentes som en gjerdestolpe i forhold. Da visste jeg at det kom til å bli en bra helg...

Vi gikk i mørket over til østbredden, og jeg begynte å kaste helt øverst. Jeg hadde på en grå streamer jeg ikke aner navnet på, ganske stor. Etter å ha sett to gigantiske plaskevak rett ved var jeg sikker på at nå satt den snart. Etter et vakkert bakoverkast mot sivkanten slo det til! Og for en fryd å få fisk på en firerstang! Det var bekmørkt, og litt av spenningen ble borte ved at jeg måtte knote med hodelykta. Men iland kom den, og etter nøye veiing kom vi til 350 gram. Vi hadde hørt rykter om 3-kilosfisk, men var ikke kresne.

Det var fangsten den kvelden. Dagen etter dro vi opp til Hvalsmoen, Hønefoss, for å fiske i Randselva. Det har jo gått varmt på nettet i sommer om det fantastiske fisket der. Vi var framme rundt ett, og elva var utrolig fin, med en lang grusbanke med god plass. Det var ikke antydning til liv, men sola skinte, og elva så akkurat ut som på en fiske-DVD...

Da Frode kom opp rundt femtida hadde vi registrert kun to vak, og ingen napp. Og det skulle bli status for denne turen... Vi sto til litt over ni og gikk igjennom hele flueboksen uten hell. Etter at det ble mørkt hørte og skimtet vi masse vak, mest smått, men også ett monstervak. Kvelden ble avrundet med wienerpølser og MacCallan Elegancia i Drammen.

På søndag var det tjukk tåke og yr. Arne dro hjem, mens Frode ble med meg en tur på Finnemarka. Rundt ett var vi på yndlingsvannet mitt, og sikten var på rundt ti meter. Det vil si at jeg kastet flua inn i tåka... Sporadiske vak, men liten aktivitet. Det gjorde meg derimot ingenting, for jeg var så fornøyd med den nye stanga (som forresten er seks-delt, det vil si perfekt for småturer i marka). Og da tåka begynte å lette over det speilblanke vannet kunne man nesten bare sittet rolig og kost seg.
Rundt fem-seks var det litt mer aktivitet og jeg kastet på det ene vaket innenfor rekkevidde. Og PANG!, der satt den. En prek 300 grams, med en rusten maurflue i kjeften! Den tok på en liten Montana, som jeg hadde hatt fisk på før på dagen. Idet jeg tok opp igjen stanga vaket det rett bak meg, et lite plopp inne i vika. Resolutt la jeg et fint bakoverkast rett på vaket, og PANG!, der satt nummer to.

Frode var ikke videre imponert over helga, og følte tidspresset med vinteren som nærmet seg. Det gjør jeg også, men det er ikke lenge til april, og da skal firerstanga få kjørt seg!