Ny stang!

Denne helga har vært en super fiskehelg. Og jeg vet akkurat når det startet. På fredag slang jeg innom Drammen Sportsfiskere's nettsider for så se om det var noe nytt. Der klikket jeg på en link for salg på vår lokale fluefiskebutikk og så på noen hyggelige priser. Plustselig hadde jeg sjekket kontoen og var på vei til butikken. En snau halvtime senere var jeg den stolte eier av en splitter ny firerstang, med tilhørende snelle og snøre.

Da sier det seg selv at jeg var oppspilt og klar for store opplevelser da jeg hentet Arne på stasjonen for en kveld på Skapertjern. Vi var framme i nordenden av vannet litt før sju. Det blåste ganske mye, og innen mørket kom hadde vi mistet litt av troen. Men den nye stanga - herrejemini - var fantastisk! Så utrolig moro å kaste med, som en pisk! Min trofaste sekser kjentes som en gjerdestolpe i forhold. Da visste jeg at det kom til å bli en bra helg...

Vi gikk i mørket over til østbredden, og jeg begynte å kaste helt øverst. Jeg hadde på en grå streamer jeg ikke aner navnet på, ganske stor. Etter å ha sett to gigantiske plaskevak rett ved var jeg sikker på at nå satt den snart. Etter et vakkert bakoverkast mot sivkanten slo det til! Og for en fryd å få fisk på en firerstang! Det var bekmørkt, og litt av spenningen ble borte ved at jeg måtte knote med hodelykta. Men iland kom den, og etter nøye veiing kom vi til 350 gram. Vi hadde hørt rykter om 3-kilosfisk, men var ikke kresne.

Det var fangsten den kvelden. Dagen etter dro vi opp til Hvalsmoen, Hønefoss, for å fiske i Randselva. Det har jo gått varmt på nettet i sommer om det fantastiske fisket der. Vi var framme rundt ett, og elva var utrolig fin, med en lang grusbanke med god plass. Det var ikke antydning til liv, men sola skinte, og elva så akkurat ut som på en fiske-DVD...

Da Frode kom opp rundt femtida hadde vi registrert kun to vak, og ingen napp. Og det skulle bli status for denne turen... Vi sto til litt over ni og gikk igjennom hele flueboksen uten hell. Etter at det ble mørkt hørte og skimtet vi masse vak, mest smått, men også ett monstervak. Kvelden ble avrundet med wienerpølser og MacCallan Elegancia i Drammen.

På søndag var det tjukk tåke og yr. Arne dro hjem, mens Frode ble med meg en tur på Finnemarka. Rundt ett var vi på yndlingsvannet mitt, og sikten var på rundt ti meter. Det vil si at jeg kastet flua inn i tåka... Sporadiske vak, men liten aktivitet. Det gjorde meg derimot ingenting, for jeg var så fornøyd med den nye stanga (som forresten er seks-delt, det vil si perfekt for småturer i marka). Og da tåka begynte å lette over det speilblanke vannet kunne man nesten bare sittet rolig og kost seg.
Rundt fem-seks var det litt mer aktivitet og jeg kastet på det ene vaket innenfor rekkevidde. Og PANG!, der satt den. En prek 300 grams, med en rusten maurflue i kjeften! Den tok på en liten Montana, som jeg hadde hatt fisk på før på dagen. Idet jeg tok opp igjen stanga vaket det rett bak meg, et lite plopp inne i vika. Resolutt la jeg et fint bakoverkast rett på vaket, og PANG!, der satt nummer to.

Frode var ikke videre imponert over helga, og følte tidspresset med vinteren som nærmet seg. Det gjør jeg også, men det er ikke lenge til april, og da skal firerstanga få kjørt seg!

Min første harr

Vi har en hytte på Ringsakerfjellet, og nede i dalen renner den vakre Åsta fra Øyer og ned til Glomma ved Rena. Som guttunge fisket jeg der, men uten skikkelig opplæring (*host* ja du, far *host*) ble det dårlig med fangst. Nå som jeg har oppdaget fiske-gleden på ny fikk jeg lurt med meg Arne på en helgetur til Åsta.

Vi ko opp til elva på lørdag rundt ett. Det blåste litt, og det ble mer og mer overskyet. Vi fant en fin lang sving nedenfor Øvre Åstabru hvor vi var i såpass ly at det gikk å kaste. Det var nesten dødt på vannet men jeg la merke til noen bevegelser som kunne være vak. Arne hadde vadet ut i elva ovenfor meg og kastet på grunnere vann. Jeg sto nede ved vannkanten og kastet nedover med en "Whisky"-flue og fikk tilhogg etter en håndfull kast. En livlig liten en på 325 gram ble dratt opp og min første harr var et faktum. Etter det gikk det stort sett nedover...
Mor og far dukket opp samtidig som regnværet startet så smått. Etter bålkaffe og ei brødskive tok jeg og Arne turen ned til Olshølen, nærmere Bjønnåsen. Der badet jeg mye som liten, og visste at det var såpass djupt at det kunne stå bra fisk der. Olshølen krydde av folk i campingvogn og lavvo, og det myldret av småunger med dupp og mark. Men med vadere kunne vi bevege oss utenfor rekkevidde for den livsfarlige kastingen. Midt i elva traff vi på en hel stim av små-harr, og tilbrakte den neste timen med å dra opp utallige griske småtasser. Alle ble selvfølgelig pent satt ut igjen, og stor-fisken lot vente på seg.

På slutten av kvelden dro vi ned til en oppdemmet innsjø ovenfor Brumundsaga. Bare noen få år gammel er den full av kvist, døde trær og ekle bunnforhold. Vinden sto på nå også, men med rett posisjon fikk vi da kastet litt. Og jeg sverger på at jeg hadde på den største ørreten noensinne. Både Arne og jeg dro opp noen mindre ørreter, men slapp de ut igjen.

Etter en hyggelig kveld på hytta med god mat og drikke, et slag kort (ikke så veldig moro med Arne, han har solgt sjela si til fanden), og løsing av verdensproblemer prøvde vi oss noen timer på søndag også. Men det var dårlige greier. Noen småørreter gjorde dagen litt mindre bortkastet. Det blåste stygt, og fisken hadde høstferie.

Jeg gleder meg til våren allerede. Det er morsommere når fisken vaker...