Bursdagsfiske

På søndag var det bursdagen min, ikke rundt tall og ingen grunn til stor feiring. Den beste gaven jeg fikk var tillatelse fra fruen til å fiske hele dagen. Til tross for en grynde forkjølelse, tykk tåke og regn pakket jeg en liten sekk med havrekjeks og min nye 4'er-stang.

Jeg har hørt at skiheisen opp Aronsløkka går hver helg hele sommeren, og tenkte det var en god ide for å korte transportetappen til marka. 45 kroner lettere satt jeg i styrtregnet på vei opp til det jeg tror er en av årets siste turer i Finnemarka.

På toppen var det to-tre kilometer inn til Ytre Langevann som jeg besøkte for noen uker siden. Rett ovenfor ligger også Goliaten som jeg ennå ikke har sett. Regnet pøste ned, og det bekker og myrer var oversvømt av regnvann. Vel framme var det helt dødt på vannet. Jeg gikk forbi en maurtue og kom på et tips jeg hørte før i sommer: riste en kvist med maur over vannet, for å lokke fisk til stedet. Jeg har ikke prøvd det før, og tenkte at med så lite vak må det juksing til. Og sant nok, etter fem minutter var det ringer i vannet. Jeg sto imidlertid på andre siden av vannet og gikk glipp av muligheten...
Goliaten

Jeg ruslet 100 meter gjennom skogen opp til Goliaten for å ta en titt. Der var det såpass mye krusninger på vannet at det var vanskelig å se om det var noe vak. Vannet ligger utrolig vakkert til rett innunder en massiv klippevegg, og Drammen Sportsfiskere har en hyggelig, liten, rød hytte der. Uten tegn på liv gikk jeg rundt hele vannet (det er overkommelig størrelse, kun (54 dekar), kastet et par kast og returnerte til Ytre Langevann.

Noen minutter etter at jeg fikk ut flua åpnet himmelens sluser seg, og flanellsskjorta ble en kilo tyngre. Da hadde jeg skiftet over til en klassisk våtflue (tror den heter Royal Coachman, skal på fluebindekurs neste uke for å lære meg slikt...), og plutselig slo det til. Jeg hadde på forhånd bestemt meg for å sette ut igjen alt jeg fikk (en dårlig gjennomført ørretmiddag krever at jeg har noen skikkelige oppskrifter neste gang jeg tar med fangst hjem), og vekta lå klar i vestlommen. En pen liten en på 200 gram lå i håven. Nok en gang kom 4'eren til sin rett. Ikke nok med det, på det neste kastet satt fisk nummer to, antageligvis onkelen eller tanta, på 275 gram! Og hele tiden sto vannet i kok av regnet.

Etter skuren var det blikkstille, og jeg kastet et par kast for syns skyld før jeg tok fra hverandre stanga og ruslet hjemover. Heisen sluttet å gå klokka fire, så det var med skjelvende bein jeg satte meg i bilen etter å ha gått ned hele skibakken.