Søndagstur med suksess

Min kones lykke i sommersolen er en båttur på fjorden, min er en dag i skogen. Da gjør man komprimisser, og etter en hyggelig lørdag på vannet bevilget jeg meg en hyggelig søndag i marka. Det lå an til å bli den siste godværsdagen på lenge, og jeg håpet de første klekkingene ikke var helt over og at ørreten fremdeles var klar for litt moro.

Etter en times trasking i varm sommerskog kom jeg fram til hyggelig Ytre Langevann. 4 karer hadde tilbrakt lørdagsnatta der og tok livet med ro, med en pen 250 grammers hengende i en kvist som bevis på sine bragder. I løpet av sesongen hittil har jeg snakket med flere fiskere enn i hele fjor. Om det er fordi det er flere fiskere, eller fordi jeg er blitt mer sosial av meg, vet jeg ikke, men hyggelig er det å slå av en prat på tur.

Det var veldig stille på vannet, og jeg ruslet etterhvert opp på Goliaten. Det hadde begynt å blåse, og det var umulig å se vak. På Tverråsvannet var det litt le, men ingen aktivitet. Jeg vurderte å gå nedenom Marivannet, men timene gikk, og jeg bestemte meg for å prøve lykken i det første vannet.

Vinden tiltok i styrke, og resultatet ble banning og fortvilelse. Men jeg ga ikke opp, og fikk en rugg på våtflue, som ble borte i sivet... På andre siden var det litt mer le, og noen få vak. Med en kraftig maur på enden av fortommen foretok jeg et kalkulert og kontrollert kast i stiv kuling. Og den tok resolutt godbiten. En pen ørret på kvartkiloen ble ærbødig avlivet, og jeg følte meg med ett mye bedre.

Det led mot avtalt hjemreise, og jeg ruslet glad mot Landfalltjern. Et par kast i Myrdammen burde jeg vle rekke? Men den nevnte vinden hadde nådd nye høyder, og vannet pisket om støvlene, snøret virvelt inn i buskene og tørrflue var en selvmotsigelse. I desperasjon over at dagen snart var over satte jeg på en stor Montana og kastet der jeg visste det pleide å gå fisk. Etter tre resultatløse napp satt dagens andre på 250 g. Det ble ørret til middag!