mandag 20. august 2007

Nytt favorittvann!

Jeg synes det er kjempespennende å prøve meg på nye steder, spesielt hvis jeg har hørt løse rykter om gode fiskemuligheter. Ytre Langevann har blitt nevnt et par ganger, og jeg har sogar prøvd å komme meg dit, men havnet uforståelig et annet sted.

Denne gangen hadde jeg en hel dag til disposisjon og etter å ha konferert med både turkart og norgeibilder.no syklet jeg innover Finnemarka til Tverken. Denne gangen tok jeg rett sti, og etter en halvtimes rusling i skogen fant jeg vannet. Bittelite, men med flere gode kasteplasser, og en myrbredde langs ene siden som så lovende ut.

Jeg var ikke alene, og ropte høflig over til min våpenbror om det var plass til to. Fluefiskere er som regel svært vennlig innstilt ovenfor andre som lider av samme sykdom og han forsikret meg om at det var plass til mange. Etter en hyggelig prat med fyren, som viste seg å være veteran og aktiv i fiskeforeningen, foræret han meg en liten flue som han mente jeg ville få fisk på. Jeg håper han ikke la merke til at jeg slet den i bakkastet fem minutter etterpå...


Det var sporadiske vak i vannet, litt for mye vind etter min smak, men sola kom fram og det var nok vak til at det var spennende. Utpå dagen, rundt kl. 1530 smalt den første på. Da hadde jeg prøvd masse rare fluer, og selvfølgelig tok den på en enkel og grei olivengrønn fallskjermflue. Den var lang, men tynn, noe fiskeren jeg møtte før på dagen (som nå hadde beveget seg opp til Goliaten) hadde påpekt. Masse fisk, grei størrelse, men tynn og mager.

Halvannen time senere, etter utallige turer rundt vannet (ca 19 dekar...), slo det til igjen, også denne gangen på en fallskjerm. Denne var fetere men kortere, og det viste seg at begge lå på rundt 275 gram.

Det var supert å ha en hel dag til rådighet på et så lite vann, man blir etterhvert godt kjent, og føler at man "sirkler inn" fisken. Jeg skal så avgjort tilbake, nå når jeg veit hvor det er.

søndag 5. august 2007

Født på ny

Etter Finnmarksturen har det vært en håndfull kveldsturer i lokalområdet. Spesielt ett vann i Lier, hvor jeg fra sikre kilder stadig får høre om storfisk, har standhaftig nektet meg fisk. Faktisk så gikk det uker etter lakseventyret før jeg fikk fast fisk igjen. Sommeren har vært veldig våt, og vi har kommet fram til mange fantasifulle, metrologiske forklaringer på dårlig fiske.

Løsningen for meg ble som vanlig mitt lille favorittvann i Finnemarka. En nydelig ettermiddag syklet jeg inn til et vindstille og vakende vann. Masse aktivitet, og hadde jeg vært litt mer interessert i insekter kunne jeg sikkert sagt det latinske navnet på de sorte dyrene som innimellom svermet i hopetall.

En liten fallskjermflue sikret kveldens første ørret, men det skulle bli lenge til neste. Ikke før mørket begynte å falle, og desperasjonen fikk meg til å knyte på en overdimensjonert Montana, fikk jeg lønn for strevet. 220 + 250 gram = middag for to!