Min første harr

Vi har en hytte på Ringsakerfjellet, og nede i dalen renner den vakre Åsta fra Øyer og ned til Glomma ved Rena. Som guttunge fisket jeg der, men uten skikkelig opplæring (*host* ja du, far *host*) ble det dårlig med fangst. Nå som jeg har oppdaget fiske-gleden på ny fikk jeg lurt med meg Arne på en helgetur til Åsta.

Vi ko opp til elva på lørdag rundt ett. Det blåste litt, og det ble mer og mer overskyet. Vi fant en fin lang sving nedenfor Øvre Åstabru hvor vi var i såpass ly at det gikk å kaste. Det var nesten dødt på vannet men jeg la merke til noen bevegelser som kunne være vak. Arne hadde vadet ut i elva ovenfor meg og kastet på grunnere vann. Jeg sto nede ved vannkanten og kastet nedover med en "Whisky"-flue og fikk tilhogg etter en håndfull kast. En livlig liten en på 325 gram ble dratt opp og min første harr var et faktum. Etter det gikk det stort sett nedover...
Mor og far dukket opp samtidig som regnværet startet så smått. Etter bålkaffe og ei brødskive tok jeg og Arne turen ned til Olshølen, nærmere Bjønnåsen. Der badet jeg mye som liten, og visste at det var såpass djupt at det kunne stå bra fisk der. Olshølen krydde av folk i campingvogn og lavvo, og det myldret av småunger med dupp og mark. Men med vadere kunne vi bevege oss utenfor rekkevidde for den livsfarlige kastingen. Midt i elva traff vi på en hel stim av små-harr, og tilbrakte den neste timen med å dra opp utallige griske småtasser. Alle ble selvfølgelig pent satt ut igjen, og stor-fisken lot vente på seg.

På slutten av kvelden dro vi ned til en oppdemmet innsjø ovenfor Brumundsaga. Bare noen få år gammel er den full av kvist, døde trær og ekle bunnforhold. Vinden sto på nå også, men med rett posisjon fikk vi da kastet litt. Og jeg sverger på at jeg hadde på den største ørreten noensinne. Både Arne og jeg dro opp noen mindre ørreter, men slapp de ut igjen.

Etter en hyggelig kveld på hytta med god mat og drikke, et slag kort (ikke så veldig moro med Arne, han har solgt sjela si til fanden), og løsing av verdensproblemer prøvde vi oss noen timer på søndag også. Men det var dårlige greier. Noen småørreter gjorde dagen litt mindre bortkastet. Det blåste stygt, og fisken hadde høstferie.

Jeg gleder meg til våren allerede. Det er morsommere når fisken vaker...